Artikler og emner
Babymat – neste trinn
Når babyen har blitt 4–6 måneder og klarer å spise grøt fra skje, er hun klar for å utforske et vidt spekter av ny mat. Noen barn kaster seg ivrig ut i nye smakseventyr, mens andre er mer nølende og forsiktige. Men når barnet har blitt ett år, spiser hun et utvalg av frukt, grønnsaker og kjøtt. Hun vil også sette pris på forskjellige farger, smaker og teksturer på maten.

4 til 6 måneder: Pureer
Den første ordentlige maten til babyen bør være most for å unngå kvelning. Mange ernæringsspesialister anbefaler å starte med oransje grønnsaker (for eksempel søtpotet, gresskar og gulrot), og deretter andre grønnsaker (for eksempel erter og bønner), fruktmos (for eksempel banan, eple, pære, fersken, plomme) og til slutt yoghurt og pureer av kylling og annet kjøtt.

Du kan lage babymaten selv ved å koke maten til den er så myk at den kan moses med en gaffel. Du kan også mose den med kvern eller i en blender. På den måten kan du både spare penger og sørge for at maten er fersk og fri for salt, sukker og konserveringsmidler. Advarsel: Ikke lag hjemmelaget babymat med rødbete, turnips, bladkål eller spinat. Disse grønnsakene inneholder mye nitrat som kan gi anemi (blodmangel) hos babyer. Hvis du gir babyen industrifremstilt mat fra glass, starter du med glassene som er merket med 4 måneder. Babymat på glass er både praktisk og trygg for barnet fordi den er testet. Du kan også velge å gi babyen økologisk mat for å minimere babyens eksponering for sprøytemidler, gjødselstoffer, hormoner, antibiotika, fargestoffer, voks og andre kjemikalier.

Det tar vanligvis noen måneder for barnet å avansere fra første trinn av most mat til siste. Start med å gi babyen én ny type mat om gangen i to eller tre dager. Slik kan du følge med på eventuelle tegn på allergiske reaksjoner, som oppkast, diaré eller utslett. De første gangene babyen smaker ny mat, kan hun gjøre grimaser, spytte ut maten eller knipe igjen munnen. Ikke bli engstelig over slike reaksjoner – det er en naturlig reaksjon på nye smaker og teksturer. Prøv igjen til neste måltid, og etter hvert vil babyen bli vant til den nye maten.

6 til 12 måneder: Mat med biter, fingermat, skje og kopp
Når du ser at babyen begynner å flytte maten til sidene av munnen og tygger opp og ned, er hun klar for neste trinn: grovmost mat og mat med biter.

Start med mat som er grovere most, som godt kokte, moste grønnsaker, most potet og most ris. Hvis babyen ikke har problemer med å svelge maten, kan du fortsette med myk mat som godt kokt pasta, kokte grønnsaker, myk frukt og godt kokt kjøtt som er skåret i svært små biter (terninger på mindre enn 6 mm). Barnematglassene som er grovere most og inneholder biter, er merket med 8, 10 eller 12 måneder.

Når du ser at babyen strekker ut hånden for å plukke opp maten med fingrene eller håndflaten, er hun klar for fingermat. I tillegg til små biter av kokt pasta, grønnsaker, kjøtt og myk frukt kan du tilby tørr frokostblanding, kjeks, ristet brød, små biter av ost, tofu og biter av kokt eggeplomme. (Eggehvite kan forårsake allergi, så vent med å gi det til barnet er ett år.) Nå kan du også begynne å gi babyen mat på tallerken, så lenge maten er myk og delt i småbiter.

Når babyen er mellom 8 og 9 måneder begynner hun vanligvis å få godt gripetak, så det er riktig tidspunkt å gi henne skje og kopp. Vis hvordan hun skal ta mat med skjeen og føre den til munnen, og hvordan hun kan sette koppen til munnen og vippe på den for å drikke. Hun vil starte med å riste og veive med skjeen og koppen, og det blir mat og drikke over hele ansiktet, håret, klærne og på gulvet. Start med å gi henne en skje å holde i mens du mater henne med en annen skje. Etter noen måneder med øving (og søl), skal du se hun spiser og drikker selv med skje og kopp på ettårsdagen.

Innføre variert kost
Når babyen begynner å spise flere ulike matvarer, bør du tilby et sunt utvalg til hvert måltid. En god tommelfingerregel er å tilby mat med ulike farger, noe som sikrer at maten har varierte næringsstoffer og at den er interessant og morsom å spise. Matpyramiden gir retningslinjer for de grunnleggende matvaregruppene som skal være med til hvert måltid:
  • Brød og kornblandinger (inkludert pasta, ris, gryn, poteter): Gir energi, fiber, jern og vitamin B og E.
  • Frukt og grønnsaker: Gir fiber, vitamin A og C, samt folsyre.
  • Kjøtt, fjærkre, fisk (inkludert kokte tørkede bønner, tofu, egg): Gir protein, jern og B-vitaminer.
  • Melk og andre meieriprodukter (inkludert ost, yoghurt): Gir protein, kalsium og vitamin A og D.
Hva er riktig mengde mat?
Babyer spiser vanligvis litt over 100 gram (innholdet i et lite babymatglass) til hvert av de tre måltidene. Men noen babyer har større appetitt og noen har mindre. Start med små porsjoner (1 spiseskje av hver type mat), og tilby mer hvis hun viser at hun fortsatt er sulten. Du skal ikke tvinge barnet til å spise. Hvis du tilbyr et sunt utvalg av mat, kan hun selv styre det slik at hun spiser så mye hun trenger. Se etter tegn på at hun er mett: Hun lukker munnen, rister på hodet, vender hodet bort, skyver maten bort med hendene og protesterer. Da kan du slutte å mate henne.

Hva er riktig mengde melk?
Barn mellom 6 og 12 måneder bør spise mer og mer fast føde og drikke mindre melk. Hvis du ammer, er det vanlig å gi melk tre til fem ganger per dag. Hvis barnet får melk på flaske, bør du prøve å ikke gi mer enn cirka 700 til 900 ml melk per dag. Når barnet er ett år, bør det bare drikke 450 til 700 ml melk per dag. Hvis barnet drikker for mye melk, blir det mett og orker ikke spise fast føde. Det kan føre til anemi og vekstproblemer. Du kan hjelpe barnet med å finne den riktige balansen mellom fast føde og melk ved å gi fast føde først, det vil si når hun er mest sulten. Deretter gir du melk. Det hjelper også å introdusere kopp før den første bursdagen. Du må imidlertid huske på å ikke bytte ut melken med jus. Du kan gi babyen eplejus, hvit druejus eller pærejus i en kopp, men ikke gi mer enn cirka 100 ml om dagen. For mye jus kan gi diaré, hull i tennene og vekstproblemer.

Andre tips om matsikkerhet
Babyer er ekstra utsatt for sykdom og skader, så du bør følge forholdsreglene nedenfor når du gir mat til babyen:
  • Unngå kvelning: Sørg for at maten til babyen er myk og delt i små biter. Unngå mat som kan føre til kvelning, som store kjøttbiter, hele druer og pølse i skiver (skjær dem i strimler i stedet), rå gulrot, popkorn, nøtter og hardt godteri. Fest selene når babyen sitter i høy stol, slik at hun ikke faller ut. Hold henne under oppsyn hele tiden. Lær deg førstehjelp om kvelning, slik at du vet hva du må gjøre i nødsfall.
  • Unngå forbrenning: Det er best å ikke varme flasker og mat til babyen i mikrobølgeovnen. Maten kan bli punktvis veldig varm, og babyen kan få forbrenninger i munnen.
  • Unngå matforgiftning: Ikke gi babyen honning før hun er 12 måneder. Honning kan gi botulisme, en alvorlig sykdom. Vask hendene godt etter at du har skiftet bleie, tatt på dyr eller rått kjøtt og før du tilbereder mat eller flasker. Kast mat- og melkerester som er igjen når babyen er ferdig med å spise. Melke- og matrester inneholder bakterier og er ikke lenger ferskt.
Karen Sokal-Gutierrez M.D., M.P.H. Pediatrician