Artikler og emner
Utvikling av lek & sosial evne
Hvis du spør en 4-åring hva han gjør i barnehagen, svarer han kanskje noe lignende: ”Jeg gjør oppgavene mine og leker med vennene mine”. ”Oppgavene” er å male, lese eventyr, høre på lærerne sine eller barnehagepersonalet – det vi voksne kaller for lek. Når han ”leker med vennene sine” betyr det samvær med andre barn og å lære seg å sosialisere med andre, være hjelpsom, dele og forstå konsekvensene av egen adferd. Kort sagt, et lite laboratorium hvor han lærer om livet. Kognitiv utvikling er viktig i vår tid, og mange foreldre lar barna gå i barnehage nettopp fordi det gir en god mulighet for barna å være sammen med andre barn.

Akkurat som muskel- och kognitiv utvikling skjer over flere stadier, slik gjør også sosial lek hos små barn. Klassifiseringer ofte brukt av lærere er:

  • Den som observerer. Barnet holder seg i utkanten av leken, og følger nøye med på de andre barna og hvordan de leker.
  • Den ensomme. Barnet leker bevisst med lekene som er tilgjengelig, men holder seg for seg selv.
  • Parallell Lek. Barnet leker det samme som de andre barna, men holder seg unna dem.
  • Kooperativ Lek. Barnet leker med de andre barna -tar roller ("Du kan være mammaen så er jeg pappaen"), gir instruksjoner ("Nei, stolen skal stå i hjørnet"), tilbyr og ber om hjelp.
I løpet av de første årene er det foreldres og læreres mål for den sosiale leken at barnet kommer seg gjennom de forskjellige stadiene og blir god på kooperativ lek. Det betyr ikke at de andre stadiene er dårligere; barn veksler mellom dem, gjerne på samme dag. Men barnas utvikling går generelt sett i retningen å bli bedre på å være sammen med de andre barna, å lære seg å forstå behovene og interessene til de andre barna i gruppen.

Jeg beskriver sosial lek som om den for det meste dreier seg om lek mellom barn, men den gjelder også lek med voksne. Når en voksen deltar i leken, øker vanskelighetsgraden og kreativiteten. Barn hermer ofte forskjellige aktiviteter gjennom lek – byr på kaffe, legger brød i brødristeren, tar av og på hatter. En voksen som deltar (men som ikke må dirigere) leken kan gi den et nytt nivå, ved å kommentere ”Pass deg for den varme kaffen, den er varm”. Barnet lærer seg at man må passe seg for varm kaffe, og tar det med seg i videre lek med andre barn. Eller ”Jeg syns den røde hatten passer best” kan starte letingen blant hattene for å finne riktig farge. En voksen kan også få med et ekskludert eller ignorert barn: ”Jeg tror Heather vil være med i gruppen deres. Har dere en ekstra kopp til henne?"

Ved sosial lek lærer barn hvordan det skal fungere med andre og får en mulighet til å bedre kontakten med andre barn. Når en liten pike får oppmerksomhet fra andre barn i leken, hvor hun bestemmer de andres roller, får hun økt selvsikkerhet. Det at et barn ikke vil sitte ved siden av et bråkete barn kan det hjelpe det bråkete barnet å forstå at det må finne mer konstruktive måter å håndtere sinne og frustrasjon på. Foreldre og lærere trenger slike allierte.
Dr. Bettye M. Caldwell Ph.D. Professor of Pediatrics in Child Development and Education