Artikler og emner
Utvikling av lek & egenskaper
I en annen artikkel indikerte jeg at barn lærer seg det meste gjennom lek. Når barn leker med leker, hverandre og voksne lærer de seg ting de har bruk for senere i livet, for eksempel på skolen. Barn uten tilgang til lekemuligheter og leker har ikke samme utgangspunkt i videreutvikling innen for eksempel matematikk og leseferdigheter.

Når barn leker er de først og fremst aktive. De bruker øynene, hendene og av og til hele kroppen sin. De utforsker gjenstander, igjen og igjen med overraskende repetisjon. De bruker alle sansene når de undersøker gjenstandene, ikke bare en eller to av dem. Se på en 3 måneder gammel baby med en rangle, for eksempel – se alle tingene hun gjør med ranglen; hun rister på den og lytter til lyden, hun lar den gå fra den ene hånden til den andre, repeterer prosedyren, tar ranglen opp til munnen og ”smaker” på den og hun slipper den for å se hvor den blir av. Hvis barnet ikke får bruke leken på denne måten, begrenser man de muligheter som finnes for å lære.

Små barn bruker ofte leker på en annen måte enn de voksne forestiller seg. Barn er svært kreative og innovative. Og de liker å leke på sin egen måte. ”Kan han ikke leke med lekene sine slik de er ment for å lekes med?” kan en far sukke når han ser sin sønn ta lokomotivet fra togbanen sin og kjøre med det som om det var en bil. Siden setter sønnen en bil på togbanen for å se om den passer. Når han skjønner at den ikke passer, forstår han forskjellen på bilen og lokomotivet, og setter de tilbake på hver sin plass. Gjennom det lille eksperimentet har sønnen lært å skille mellom de to ulike gjenstandene.

Å leke med leker gir økt øye-hånd koordinasjon, kontroll over bevegelser samt stor konseptutvikling – barnet lærer forhold og intrikate karakteristikker av ulike gjenstander. Når barnet legger puslespill og prøver å legge en bit som ikke passer, lærer det om ”stor” og ”liten”. Et barn som leker med en bil på bordet og blir oppfordret til å leke ”under” i stedet for ”på” bordet, lærer konsepter rundt plassering. Og et barn som slår seg selv i hodet med en trekloss, siden med en laget av plast, skjønner hva ”hardt” og ”mykt” er.

Foreldre skal se etter leker som taler direkte til barnet, og ikke trenger en voksens forklaring. For eksempel så vet barnet at det har klart å legge puslespillet riktig når alle bitene er på plass. Det er akkurat som om puslespillet sier ”Godt gjort!”. Det skader heller ikke at en voksen bekrefter at barnet har klart det, men det er viktig at leken gir signaler om hva som er riktig.

Egenskapene som barnet lærer ved lek vokser med barnet, og viser seg i utviklingen. Jo eldre barnet blir, jo høyere nivå og vanskelighetsgrad kreves av lekene, men de egenskapene barnet lærer seg i tidlige lekestadier tar de med videre til neste nivå.
Dr. Bettye M. Caldwell Ph.D. Professor of Pediatrics in Child Development and Education