Artikler og emner
Babymat: Nyfødt til 6 måneder
Det å gi babyen mat er den viktigste, men også den mest forvirrende delen av det å være nybakte foreldre. Det er så mange råd der ute – fra familie, venner og til og med fra fjerne bekjente. Og mesteparten av denne informasjonen er inkonsekvent. I tillegg kommer det stadig nye forskningsresultater fra ernæringsspesialistene som endrer reglene, slik at det blir enda vanskeligere å avgjøre hva som er best for babyen. Det er imidlertid noen absolutte regler som aldri endrer seg: 

  • Følg instinktene dine. Hvis noe ikke føles riktig eller det gjør babyen misfornøyd, er det ikke rett for dere.
  • Lytt bare til anbefalinger fra helsepersonell som jobber med barn. Ting endrer seg stadig, og fagpersoner må holde seg oppdatert på ny forskning.
  • Vær sterk nok til å følge din egen plan, men vær imøtekommende mot dem som forsøker å hjelpe. Husk på at du kommer til å trenge barnevakter.
Retningslinjene nedenfor er ment som veiledning. Noen babyer gjør raskere fremskritt enn andre. Andre er premature og må holdes litt tilbake frem til de når korrigert alder. Alle babyer er forskjellige, så retningslinjene er bare veiledende. Hvis du er bekymret, bør du kontakte barnets fastlege eller den lokale helsestasjonen og eventuelt be om henvisning til en ernæringsfysiolog som spesialiserer seg på barn, eller et ernæringsteam.

I starten: Morsmelk anbefales som første næring for alle nyfødte. Barneleger, helsesøstre og andre spesialister er enige om at morsmelk er den beste næringen for babyen. Industrifremstilt morsmelkerstatning er andrevalget, og gir god vekst hos de fleste spedbarn. Uansett om barnet får morsmelk eller morsmelkerstatning, er dette det eneste barnet trenger de første 5 til 6 månedene.

Nyfødte har magesekk på størrelse med en klinkekule. Etter ti dager er den fortsatt bare på størrelse med en bordtennisball. Men etter som barnet vokser, blir magesekken mer elastisk og den tøyes når barnet spiser. Nyfødte er forprogrammert til å spise åtte til tolv ganger i løpet av et døgn. Barn som får morsmelk, trenger mat oftere enn dem som får flaskemelk, fordi morsmelken er lettere fordøyelig. Flaskebarn trenger mat omtrent hver tredje time. Uavhengig av hva slags melk barnet får, kan du se etter følgende for å vite at barnet får i seg nok: Hvis barnet har seks til åtte våte bleier i døgnet og avføring minst tre ganger per døgn de første fire til seks ukene, får det nok mat. (Hvis bleien er så absorberende at du ikke kjenner om den er våt, kan du kle innsiden av bleien med tørkepapir.)

Barnet bør være fornøyd etter mating og våkne igjen med jevne mellomrom for å få mat. Hvis barnet gulper opp morsmelkerstatning på slutten av måltidet, betyr det som regel at han har spist litt mer enn magen klarer å holde på. Hvis det vedvarer, bør du imidlertid kontakte fastlegen eller helsesøster.

En tommelfingerregel for morsmelkerstatning er cirka 80 ml per halvkilo per døgn, eller cirka 80 til 110 ml per måltid når barnet er én måned gammelt. Fra to måneders alder øker mengden til mellom 110 og 170 ml per måltid (opptil 900 ml i døgnet). Større babyer kan spise litt mer. Hvis barnet har drukket av flasken, må du alltid kaste melkerester som er igjen i flasken når barnet er ferdig. Dette for å forhindre bakterievekst og nedbrytning av næringsstoffer.

Introduksjon av fast føde: Barnets immunsystem er umodent de første månedene. Morsmelk inneholder de fleste immunstoffene barnet trenger, men det gjør ikke morsmelkerstatningen. Hvis du introduserer fast føde for tidlig, kan det utløse overfølsomhet eller allergier overfor enkelte matvarer. Mange av enzymene som er nødvendige for å fordøye fast føde, er heller ikke til stede i tilstrekkelig grad til at maten brytes ned ordentlig. Det viktigste er imidlertid at spedbarn ikke har evnen til å bearbeide og svelge fast føde før de er rundt 5 måneder gamle. Hvis de får fast føde, kan de få brekninger, og det er fare for at de kveles.

Fast føde erstatter også morsmelk eller morsmelkerstatning, som inneholder alle næringsstoffene som er nødvendige for at barnet skal ha best mulig vekst det første halvåret. 30 ml morsmelk eller morsmelkerstatning inneholder cirka 20 kilokalorier, mens en skje grøt kanskje bare inneholder 16 kilokalorier. Etter to måneder drikker barnet 110 til 170 ml melk per måltid, noe som tilsvarer 80 til 120 kalorier. Men hvis barnet allerede har spist grøt, vil det ikke få i seg tilstrekkelig mengde melk. Barnet kan se friskt ut, men i virkeligheten være feilernært.

Noen svært store spedbarn kan være klare for babygrøt før små spedbarn. Helsesøster gir råd om når du kan starte. Barn som er født før termin, trenger ofte litt lengre tid før de kan starte med fast føde. Selv om barnet kunne reise hjem fra sykehuset i uke 36, er hun likevel fysisk fire uker yngre enn en baby som ble født etter fullgått svangerskap. La henne få tid til å ta igjen utviklingen.

Fast føde bør regnes som et supplement, ikke en erstatning til morsmelk eller morsmelkerstatning. Den viktigste næringskilden bør være morsmelk eller morsmelkerstatning i hele det første leveåret.

Barnet er klart for fast føde når følgende faktorer er på plass:
  • Hun har doblet fødselsvekten
  • Hun kan sitte i en høy barnestol og holder hodet selv
  • Hun åpner munnen når hun ser en skje som nærmer seg
  • Hun svelger i hvert fall litt av maten hun får i munnen
Du bør ikke gi velling på flaske. Myten om at barnet sover hele natten hvis det får en flaske med velling, stemmer ikke. Hvis barnet våkner og er sultent, gir du henne melk. Hun vil da legge seg til å sove igjen.

Vitaminer: Både morsmelk og morsmelkerstatning inneholder de vitaminene og mineralene barnet trenger de første seks månedene. Det anbefales imidlertid ofte å gi D-vitamintilskudd til barn som får morsmelk. Helsesøster kan fortelle om barnet trenger vitamintilskudd.

Prøv å slappe av og nyte de første seks månedene i barnets liv. Hvis hun vokser og er glad og fornøyd, kan du glede deg over at du har gjort alt riktig!
Dr. Bettye M. Caldwell Ph.D. Professor of Pediatrics in Child Development and Education