Artikler og emner
Hvorfor det er viktig for spedbarnet ditt å leke
Barn over hele verden, enten de kommer fra sofistikerte familier i store byer eller småbyer i utviklingsland, leker nesten hele tiden. Det finnes voksne som ser på lek som en aktivitet kun de yngste skal ta del av, og at det ikke er så viktig.

Men det er langt ifra sannheten, da det er mye som skjer når barn ”bare leker”. De utvikler egenskaper, vaner og holdninger som følger dem resten av livet. Når de leker, lærer de å håndtere frustrasjon, å forbedre seg, å dele med andre og å gi stemme til sine tanker og fantasier.

Barn har like lett for å leke som å gråte eller lage lyder, det faller dem helt naturlig. Det betyr ikke at deres foreldre og lærere er uviktige; deres hjelp er kritisk for hvordan barnet utvikles gjennom lek. Men barn leker gjerne helt alene og med de enkleste leker. Jeg har sett hvordan en liten gutt i Guatemala lot som om en fyrstikkeske var en lekebil. Og jeg har sett barn i India løpe rundt med utstrakte armer og late som om de er fly. Denne adferden er ikke typisk kun for moderne tid: man har funnet rester av dukker ved siden av barnemumier som er flere tusen år gamle.

Lek er viktig i alle aldre (voksne ”leker” når de deltar i foreksempel sportsaktiviteter), men har spesiell betydning for småbarn. Man kan kalle leken deres arbeid, og de legger ned masse energi i det. Hvis du skulle tvile på det, kan du følge med på hvor mye jobb det er for en ettåring som prøver å legge en ring over en stolpe, eller se når en treåring prøver å finne riktig puslebit. Eller trill en ball frem og tilbake med en toåring – det er nok du som vil gi deg først, mens toåring kan holde det gående i det uendelige.

Det finnes minst tre grunner til hvorfor lek er så viktig for små barn: lek utvikler deres egenskaper, sosiale evner, fantasi og kreativitet. Barn lærer seg nye ting på alle områder gjennom lek, og kunnskapen de tilegner seg blir igjen.

Vi kan se hvordan egenskapene utvikles når barnet leker med sine leker. Når spedbarnet strekker seg etter noe eller leker med sin rangle, lærer de seg å koordinere håndens bevegelser med det øyet ser. Den anerkjente barnelegen Dr. Arnold Gesell skrev en gang at "Menneskets sinn er håndlaget". Dette utsagnet sier noe om hvor viktig det er for barn med spennende gjenstander å holde i, lytte til, kjenne på og gjøre ting med. Mens barn lærer seg hvordan de skal få ønsket effekt av leken, lærer de seg også at det ikke alltid er like lett. De innser at et problem må løses, og at de må trene opp ferdighetene sine for å nå målene sine.

Å leke med barn er viktig for den sosiale utviklingen. Først er den voksne barnets beste lekekamerat, men snart vil barnet leke med noen på sin egen alder. Og det er den typen av lek som lærer barnet å forholde seg til andre: ved å slå, får kanskje barnet den leken den vil ha, men mister en venn og lærer at andre barn også vil ha ting; akkurat som dem selv. De lærer at dersom man er snill mot andre gir det større gevinst enn om man dytter og tar andres leketøy.

Gjennom lek kan barnet utvikle og gi stemme til fantasien og kreativiteten sin. Barn som later som om de er cowboy, mor, fe eller brannmann viser kunnskapen sin og utvikler en ide om hva det innebærer. Et barn som gir dukken sin ris mens det sier: ”Sånn får du ikke lov til å gjøre”, kan på denne måten ventilere aggresjonen sin på en annen måte enn å rette den mot den personen det eventuelt gjelder. Lek tillater barnet å reagere.

I andre artikler forteller jeg mer om lekens ulike funksjoner – utvikling av egenskaper, sosial evne og kreativitet. Jeg håper kunnskapen om lek kan undertrykke kritiske tendenser mot at barn skal leke mye. Leken blir med barnet, sånn er det bare.
Dr. Bettye M. Caldwell Ph.D. Professor of Pediatrics in Child Development and Education